3. okt. 2010

Vinn eller forsvinn!

Høybråten går av, og med det kommer en ny leder. Etter mye dårlig media og dårlige meningsmålinger, kommer det ikke som en bombe. Den nye lederen kan skape det siste lille som gjør at Krf faller under sperregrensen for godt. Mange vil mene at om den neste lederen vil gi Inger Lise Hansen mer innflytelse er det spikeren i kista, jeg er uenig og her er hvorfor.


Av stemmene Krf har mistet etter stortingsvalget, har flest gått til Høyre og nest mest til Frp. Om dagens meningsmålinger holder vil de borgerlige ha det klare alternativet med H+Frp. Med en vellykket valgkamp kan de gå inn med rent flertall, og Krf får ikke være med. Krf må vinne tilbake de velgerne de har tapt til de blåeste partiene. Da må de vise klart og tydelig at de er ute etter å fjerne den nåværende regjering til fordel for et klart borgerlig alternativ. Samarbeid med frp gjør kanskje at de mister rundt en prosent til  de rød-grønne, men de vil ta tilbake det tapte fra Høyre og Frp, og kanskje mere til.


Greit Krf er et sentrumsparti, og deres sosiale politikk er motsatt fra Frp's liberalisme, men deres likheter og deres velgere likheter med høyre, er viktig for mange velgere. Høyre blir ikke med på et sentrumsalternativ med et så sterkt Frp, og et så svakt venstre og Krf. Selv om deres ulikheter med Frp kan gjøre at de taper velgere, tror jeg tapet er større med et samarbeid med SV.


Nå over til en annen ting, hvor unyttige er valgforskere? Frank Aarebrot sitter på kontoret sitt hele dagen og har funnet ut at Knut Arild Hareide er en mye bedre leder enn Høybråten. Når Høybråten er i en debatt så hører jeg en seriøs mann prate om seriøse tema. Når Hareide er i debatt ser jeg for meg en trettenåring syte og klage på latterlige trivielle saker, om hvordan hår strikken aldri blir perfekt og om hvordan yndlingsskoene har mistet den klare rødfargen de hadde. Samtidig som jeg irriterer meg over at han er mer feminin enn Jan Thomas, og rett og slett skylder meg ti minutters glede etter fem minutter uholdbar pine. Når han endelig kommer ut av skapet, kanskje Krf forandrer sine standpunkt om homofile ...

4 kommentarer:

  1. Det er ingen grunn til at KrF ikke skal få være med H+Frp, uteover de grunner KrF skaper selv ved å ta avstand fra Frp.

    Jeg har aldri hørt Frp si annet enn at de må gå inn i samtaler for å avgjøre om det kan være grunnlag for samarbeid, og H har heller aldri avvist Krf.

    Nå er Krf og Frp sin sosiale politikk langt fra motpoler. Mn ja, det er en del uenighet. Krf skjønner fortsatt ikke fordelene ved å benytte private initiativ i det offentlige systemet. Og Krf evner fortsatt ikke å tenke nytt i forhold til internasjonal bistand, men tviholder på god gammeldags pengeoverføring enten pengene forsvinner i korrupsjon eller ikke.

    Men når Frp har som kjerneverdier valgfrihet, kvalitet, verdighet og bekjempe umyndiggjørin i eldreomsorgen, så kan jeg vanskelig tenke med Krf er motsatt av dette, og for tvang, dårlig kvalitet, uverdige forhold og umyndiggjøring.

    SvarSlett
  2. Det er feigt å kritiserer partilederen når partiet ligger nede. Hvorfor har ikke denne kritikken kommet fram før? Det er lett å sparke noen som ligger nede.
    http://fhjpeder43.wordpress.com/2010/10/03/gj%C3%B8r-d%C3%B8ren-h%C3%B8y/

    SvarSlett
  3. Det er slik samfunnet virker, en handling eller nyhet utløser den neste. En kritiserer Høybråten, flere kritiserer Høybråten.

    SvarSlett
  4. Det er sekulariseringen og de sekulære utspillene som tar livet av Krf og vi har nok sekulære partier.
    Det er i ferd med å miste det fundamentet det ble bygget på og tradisjonelle Krf velgere kan like godt stemme på Frp, høyre eller andre sekulære partier.
    Noe stort parti kan Krf aldri bli i “vår verden”, men det skulle ha mulighet til å vokse til rundt 10% hvis det greide å komme i takt med sine kjernevelgere.

    SvarSlett